Starlink Mini X i test: hastighet, latens og erfaringer fra hverdagen

EGEN PRAKTISK TEST MED MINI X · I BRUK SIDEN SEPTEMBER · OPPDATERT 27. OKTOBER 2026

Starlink i test 2026: Mini X etter seks uker i hverdagen – hastighet, latens og erfaringer

Starlink-dekning: interaktivt verdenskart

Velg et land på kartet eller søk etter navnet. Sjekk tilgjengelighet og lokale tilbud direkte hos Starlink.

Søk etter land eller territorium

Verden
Europa
Afrika
Asia
Amerika
Oseania

Det interaktive kartet lastes inn. Uten JavaScript finner du alle land lenger ned i listen, sortert etter status.

Alle (250)
Tilgjengelig (173)
Kommer snart / venter på godkjenning (63)
Ikke tilgjengelig (8)
Regionalt / usikkert (6)

NONorge

Tilgjengelig

Starlink er tilgjengelig her. Adressesjekken i Starlinks kart viser abonnementer, utstyrspris og tilbud som gjelder for adressen din.

• Gratis adressesjekk som tar rundt ett minutt
• Abonnementer, utstyrspris og tilbud vises med en gang
• Du trenger ingen konto for å sjekke tilgjengeligheten

Vervebonus for nye kunder som bestiller via lenken vår – utbetalt eller som kreditt, f.eks. 470 kr i Norge eller 90 € i Tyskland

Sjekk tilgjengeligheten på adressen minVår prisguide for Starlink

Status ifølge Starlinks kartdata per 27. oktober 2026. Knappen tar deg til Starlinks adressesjekk.

Vis alle 250 land som liste

Datagrunnlag: Starlinks offentlige kartdata, kontrollert 27. oktober 2026. Kartgrunnlag: Natural Earth (generalisert), grenser forenklet etter tysk framstilling. Små øystater vises som punkter.

Starlink i Norge: aktuelle abonnementer og priser

Kontrollert 27. oktober 2026. Bolig – 100 Mbit/s og Bolig – 200 Mbit/s har en øvre grense for nedlastingshastigheten, og hvilke abonnementer som tilbys, avhenger av adressen. Max gir tilgang til de høyeste tilgjengelige hastighetene, men uten garantert hastighet. Roamingdata, avgifter, utstyr, frakt og kampanjer varierer med land og adresse. Beløpene er de viste månedsprisene, ikke et bindende tilbud.

Land eller territoriumVelg land eller territorium

Land eller territorium	Bolig 100 / 200 / Max	Roaming
Norge · NOK	370 / 585 / 850 kr / md.	100 GB: 505 kr · Ubegrenset: 1 065 kr

Sjekk tilgjengelighet og lokale tilbud · NorgeOffisielle abonnementer · Norge

I Norge viser Starlinks bestillingsdata leiesett uten forhåndspris for utstyret – om det tilbys, avhenger av adressen. Det sier ingenting om eierskap, tilgjengelighet eller totalkostnad på din adresse, så sjekk vilkårene før du bestiller.

Noen lenker er verve- eller affiliatelenker. En kvalifiserende bestilling kan gi oss kreditt eller provisjon. Fordelene følger Starlinks gjeldende vilkår.

Om verving: Starlink-lenkene i denne artikkelen er vervelenker. Oppretter du en ny, kvalifiserende kundekonto via dem, får både du og vi ifølge Starlink det samme beløpet – for eksempel 470 kr i Norge eller 90 € i Tyskland. Prisen din endres ikke.

Vår praktiske test: Starlink Mini X pakket ut, satt opp og målt

Egen praktisk test · Drohnen.de · i bruk flere ganger i uken siden midten av september 2026

Til denne testen har vi selv pakket ut, satt opp og konfigurert Starlink Mini X-settet fra en tysk Roaming-bestilling, med Starlink-appen på en iPhone. Siden midten av september har det vært i bruk flere ganger i uken, for det meste på terrassen og i hagen: terminalen ute, den separate Router Mini inne. Alle bilder og skjermbilder i denne delen stammer fra testen. Tallene rett nedenfor er fra oppsettet; hvordan hastighet, strømming, videosamtaler og spill har fungert i ukene etterpå, kommer lenger ned.

Utpakking: første titt i Mini X-esken

Mini X leveres i en enkel brun pappeske med rivestrimmel. Under lokket ligger terminalen, strømadapteren og den trekantede røradapteren i tilpassede formskåler; under dem følger den separate Router Mini, dens egen strømadapter, kabelrullen og dokumentasjonen. Med det utfellbare stativet trenger du ikke verktøy for å sette den opp. Alle delene i leveransen viser vi i detalj i vår sammenligning av Starlink-utstyr.

Plassering: terminalen ute, ruteren inne

Under det første oppsettet sto terminalen flatt på det utfelte stativet på en helle mellom plenen og terrassen, ganske nær huset, fordi strømmen var lett tilgjengelig der. Router Mini sto inne ved siden av en dobbel stikkontakt – der satt begge strømadapterne fra settet. Denne delingen følger bildeveiledningen i esken: antennen ute med fri himmel, ruteren der du trenger wifi. I ukene etterpå viste en plass lenger ut på den åpne plenen seg å være mer praktisk. Da gikk kabelen tvers over terrassen – uproblematisk ved sporadisk oppsett, men i hverdagen noe man helst vil legge ordentlig. For å prøve satte vi også terminalen innendørs rett foran en glassdør; et pålitelig mottaksresultat derfra har vi ikke dokumentert. Til vanlig drift hører terminalen hjemme utendørs, fordi hindringssjekken i appen forutsetter fri sikt mot himmelen.

Oppsett med appen: fra nedlasting til tilkobling

Hele oppsettet skjer i den gratis Starlink-appen. Den spør først om det planlagte monteringsstedet, sjekker fri sikt mot himmelen med mobilkameraet, lar deg velge sett og leder deg deretter gjennom strømtilkobling og wifi-oppkobling. Ut fra klokkeslettene i skjermbildene våre gikk det rundt 17 minutter fra vi åpnet appen i App Store klokken 13.34, til den første statistikken for den aktive forbindelsen dukket opp klokken 13.51 – inkludert flere himmelskanninger og bilder til denne testen. Det første oppsettet var den mest tidkrevende delen, også fordi vi prøvde flere plasseringer først. Ved senere bruk gikk det raskere å sette opp igjen; det som tok tid, var først og fremst å legge ut kabelen og velge plass. Å slå på utstyret og umiddelbart starte en viktig videosamtale ville vi likevel ikke gjort – vi har alltid beregnet litt tid i forkant.

Hindringssjekk: himmelskanning med kameraet

Det viktigste steget i oppsettet er himmelskanningen: Du retter mobilkameraet oppover og «samler inn» hvite kontrollpunkter på himmelen. Områder med hindringer markerer appen i farger. I vår første skanning dukket takkanten og trær opp, i en andre skanning en trekrone i høyre bildekant. På det valgte stedet vurderte appen til slutt sikten som «Utmerket». Det er en vurdering før oppstart – ikke et bevis på at det aldri blir avbrudd på dette stedet.

Innretting og kalibrering

Så snart strømmen var på, meldte appen at forbindelsen var etablert – og samtidig at terminalen var feil innrettet med 41 grader. Innrettingshjelpen viser da et målomriss og hvilken vei du skal dreie; med Mini dreier du rett og slett terminalen på stativet. Appen opplyser også at forbindelsen er mest stabil etter rundt tolv timer, fordi Starlink da kan ta hensyn til hindringene. Hindringskartet var fortsatt under kalibrering da vi tok skjermbildet, noe som ifølge appen normalt tar omtrent en time.

Første statistikk, mesh-tips og ruterstatus

Statistikken for de første ni minuttene viste 99,5 prosent vellykkede ping, en median latens på 35 millisekunder og et gjennomsnittlig effektforbruk på 18 watt. Appen merker disse verdiene tydelig som oppstartsfase; statistikken skal stabilisere seg etter rundt 15 minutter. De 18 wattene er en visning i appen for et kort tidsrom, ikke en ekstern måling av strømforbruket til hele settet; Starlink oppgir selv 20 til 40 watt i snitt for Mini. Deretter foreslo appen å utvide wifi-dekningen med flere mesh-tilgangspunkter, og meldte terminalen som online – med beskjed om at ruteren ennå ikke var konfigurert.

Hastighetstester under oppsettet: appen og nettleseren sammenlignet

Rett etter oppsettet målte vi to ganger: med hastighetstesten i Starlink-appen, som sjekker strekningen fra iPhonen via ruteren og ut på internett, og med en hastighetstest i nettleseren. Begge målingene endte nesten likt på nedlasting, mens appen målte klart høyere opplasting. Fordi wifi-strekningen i 5 GHz-båndet var med i målingen, beskriver tallene ytelsen som faktisk nådde enheten – ikke selve satellittforbindelsen.

Seks uker i bruk: hastighet på dagtid og om kvelden

Etter oppsettet har vi brukt Mini X flere ganger i uken siden midten av september, for det meste på terrassen og i hagen. Som regel var forbindelsen i bruk noen timer i strekk, enkelte helger også fra formiddagen til sent på kvelden. Vanligvis var to mobiltelefoner og en bærbar PC tilkoblet, av og til også en TV.

Hastighetstestene fra denne perioden viser et tydelig mønster. På dagtid lå mange målinger mellom rundt 70 og 150 Mbit/s nedlasting, opplastingen ofte mellom 8 og 20 Mbit/s. Mellom omtrent klokken 19 og 22 var resultatene oftere lavere, for eksempel 40 til 100 Mbit/s. Spredningen var også påfallende: To målinger startet kort etter hverandre kunne gi merkbart forskjellige resultater.

I hverdagen var forskjellen mindre enn tallene skulle tilsi. Når vi surfet, sendte e-post og jobbet med flere nettleservinduer åpne, merket vi sjelden svingningene; om kvelden gjorde de seg heller gjeldende når vi lastet ned større filer. Å se videre på en serie gikk som regel fint – selv om hastighetstesten vi startet etterpå, viste klart mindre enn om ettermiddagen. Etter de første øktene kjørte vi derfor sjeldnere hastighetstester: Det mest interessante var om en samtale forble forståelig og filmen gikk uten avbrudd. Hvordan strømming, videosamtaler og spill fungerte i praksis, beskriver vi i avsnittet Strømming, videosamtaler og gaming i hverdagen.

Hvilket datagrunnlag artikkelen bygger på

Først en viktig presisering, for det sirkulerer mange «Starlink-tester» på nettet som ikke er tester: Denne artikkelen kombinerer to kilder. Den første er vår egen praktiske test av Starlink Mini X: et oppsett dokumentert med bilder, skjermbilder fra appen og to hastighetstester, og rundt seks ukers bruk med gjentatte målinger på dagtid og om kvelden. Den andre er Starlinks publiserte ytelsestall, de offisielle produktdatabladene og opplysningene i det tyske hjelpesenteret. Egne måleverdier er merket som egne målinger, og alt som kommer fra Starlink selv, som produsentens opplysninger.

Dette skillet er særlig viktig for satellittinternett. I motsetning til et DSL- eller fiberabonnement avhenger ytelsen ikke bare av abonnementet, men av den konkrete cellen, belastningen på ulike tider av døgnet, sikten mot himmelen der antennen står, og hvilke satellitter som er tilgjengelige over deg. Erfaringene våre fra ett sted er derfor ærlige praksistall, men ingen erstatning for en måling på din adresse – og en «testvinner-dom» basert på målinger fra ett enkelt sted ville vært misvisende.

Slik fungerer Starlink teknisk

Tradisjonelt satellittinternett brukte geostasjonære satellitter i rundt 36 000 kilometers høyde. Bare veien opp og ned igjen tar der rent fysisk omtrent et kvart sekund – derfor ble satellittinternett lenge sett på som ubrukelig til videosamtaler og gaming. Starlink løser dette med høyden: Satellittene i konstellasjonen går i lav jordbane, slik at selve gangtiden fra brukeren til satellitten ifølge Starlink ligger på 1,8 til 3,6 millisekunder per strekning, og for hele turen fram og tilbake som regel holder seg under ti millisekunder.

Hvor stort systemet har blitt, viser to ferske tall: Ifølge en uavhengig opptelling fra astrofysikeren Jonathan McDowell var rundt 11 170 Starlink-satellitter i bane 24. oktober 2026, av disse drøyt 11 150 i funksjon. SpaceX rapporterte 13,6 millioner privatkunder på verdensbasis i tredje kvartal 2026 – ett år tidligere var tallet 7,2 millioner.

Prisen for dette er kompleksitet. En lavtflygende satellitt står bare noen få minutter over deg, deretter må forbindelsen overleveres til den neste. Nettopp derfor er Starlink-antennen ikke en parabol som følger et fast punkt på himmelen, men en såkalt fasestyrt antenne (phased array): en flat plate med mange enkeltstående antenneelementer som svinger sende- og mottaksstrålen elektronisk, uten å bevege seg. Terminalen retter seg grovt inn én gang ved første installasjon og følger deretter de skiftende satellittene rent elektronisk.

På bakken ligger den andre avgjørende delen av systemet. Satellittene sender til bakkestasjoner, såkalte gatewayer, som er koblet via fiber til Points of Presence – selve overgangspunktene til internett. Bare i USA oppgir Starlink mer enn 100 gateway-lokasjoner med til sammen over 1 500 antenner. Jo tettere bakkenettet er, og jo nærmere målet overgangspunktet ligger, desto lavere blir latensen.

I tillegg kommer de optiske forbindelsene mellom satellittene. Dette lasernettverket gjør det mulig å sende data videre i bane i stedet for at de må ned ved nærmeste gateway. For avsidesliggende områder uten bakkestasjon innen rekkevidde er det selve forutsetningen; i europeisk hverdag er det først og fremst en alternativ rute ved flaskehalser. Starlink påpeker likevel selv at omveien via laserlenker kan øke latensen.

Hastighet og latens: tallene som er dokumentert

Når det gjelder hastighet, må du skille mellom to nivåer: hva utstyret kan, og hva abonnementet gir deg. Bolig-abonnementene er delt inn i nivåer og begrenser nedlastingshastigheten teknisk. Velger du det billigste abonnementet, får du ikke en tregere antenne, men et lavere tak og lavere prioritet i nettet. Tabellen viser de tyske prisene på teststedet vårt i Tyskland; i Norge koster de tilsvarende abonnementene 370, 585 og 850 kr i måneden. Gjeldende norske priser og vilkår finner du i prisboksen «Starlink i Norge» øverst i artikkelen og i prisguiden vår.

To begrensninger som Starlink selv nevner, er viktige. For det første er abonnementene med 100 og 200 Mbit/s i Tyskland bare tilgjengelige i utvalgte områder – om de tilbys på din adresse, ser du først når du legger inn adressen i bestillingen. For det andre er dette uttrykkelig maksimale hastigheter uten garanti: Når cellen er overbelastet, synker hastigheten. Det er ikke spesielt for Starlink, men gjelder alle delte trådløse nett – med satellitt rammer det likevel alle brukere i samme celle samtidig.

Hvilke måleverdier Starlink publiserer

Starlink måler sitt eget nett automatisk: Ifølge selskapet registreres anonymiserte målinger fra millioner av rutere hvert 15. sekund; bare i USA blir det hundretusenvis av hastighetstester og hundrevis av milliarder latensmålinger hver dag. For den travleste perioden – der definert som klokken 18 til 21 lokal tid – oppgir selskapet følgende verdier:

• Median nedlastingshastighet i USA i den travleste timen: knapt 200 Mbit/s, per juli 2025
• Median latens i USA i rushtiden: 25,7 millisekunder, per juni 2025
• Under én prosent av målingene i USA er over 55 millisekunder
• Selskapets uttalte mål: stabil median latens på 20 millisekunder med minimalt pakketap

Vår redaksjonelle vurdering: Dette er solide tall med et svært stort utvalg, men de gjelder USA. Man kan ikke uten videre overføre dem til Tyskland eller Norge, fordi brukertetthet, gateway-dekning og belastningen i cellene er forskjellig. I latensrapporten sin oppgir Starlink forbedringen utenfor USA separat, med en reduksjon av median latens på opptil 25 prosent og av avvikende verdier på opptil 35 prosent – men uten tall for enkeltland.

Ytelsen på din adresse kan du derfor bare sjekke pålitelig to steder: i Starlinks dekningskart, som har en hastighetsvisning for hver region, og etter installasjonen med hastighetstesten i Starlink-appen. Hvor stor forskjellen mellom ettermiddag og kveld kan bli, har vår egen test vist. Nettopp derfor er 30-dagersfristen for retur det egentlig avgjørende verktøyet: Sier du opp og sender settet tilbake innen 30 dager, får du ifølge Starlinks hjelpesenter full refusjon for utstyret; den første måneden betales derimot ordinært og inngår ikke i prøveperioden. Den tyske bestillingssiden nevnte ved vår kontroll 26. og 27.10.2026 i tillegg refusjon av den første tjenesteavgiften, men småskriften varierer fra marked til marked. I Norge markedsføres ordningen som en 30-dagers prøveperiode – sjekk ordresammendraget ditt, for det er vilkårene ved bestilling som gjelder.

Hvorfor trær forstyrrer mindre enn før

Den vanligste skuffelsen med satellittinternett oppstår der antennen monteres. Terminalen trenger fri sikt mot himmelen, og hver gren, hver pipe og hvert takutspring kan bryte signalet et øyeblikk. Tidligere førte det til merkbare utfall midt i en videosamtale.

Starlink beskriver to mekanismer for dette. For det første har en terminal som regel ikke én, men flere satellitter i synsfeltet samtidig, slik at flere ruter er tilgjengelige. For det andre bytter systemet automatisk og i sanntid mellom dem – for fastmonterte anlegg forutseende ut fra et hindringskart som lages under oppsettet, for mobile terminaler og uforutsette blokkeringer reaktivt. Ifølge produsenten skjer det reaktive byttet på under en tidels sekund.

I praksis betyr ikke det at monteringsstedet er likegyldig – tvert imot. Det betyr at litt hindret sikt i dag som regel fører til sporadiske, korte brudd, ikke til en ubrukelig forbindelse. Starlink-appen har to nyttige verktøy for dette: en forhåndsvisning av monteringsstedet før montering og et hindringskart i sanntid etterpå, som viser i hvilken retning blokkeringene oppstår. Flytter du masten to meter eller kapper en gren, ser du resultatet direkte i appen.

Hvilket utstyr du faktisk trenger

Hvilke terminaler du får i Norge, avhenger av abonnementet. For Bolig-abonnementene viser Starlinks norske bestillingsdata Standard-settet (Standard 4 X, 3 999 kr ved kjøp) og, avhengig av adressen, leiesett (Standard 4 X, Mini X eller Standard 4) uten forhåndspris for utstyret; en Mini til kjøp finnes ikke i de norske Bolig-dataene. For Roaming-abonnementene finnes Mini X (2 379 kr) og Performance-settet (28 999 kr), per 27.10.2026. Den nyere Starlink V5 selges foreløpig bare i utvalgte regioner i USA og kan ikke bestilles i Norge; vi tar den likevel med, fordi den viser hvor utstyret er på vei. De viktigste forskjellene gjelder størrelse, vekt, strømforbruk og om enheten kan brukes i bevegelse.

Den viktigste forskjellen i hverdagen er ikke topphastigheten, men strømforbruket. V5 halverer det nesten sammenlignet med V4, selv om den i praksis hører til samme ytelsesklasse – for norske kunder er det likevel foreløpig bare et framtidsbilde. Her hjemme er Mini (i Norge som Mini X) det mest strømgjerrige valget, men med den innebygde wifi-modulen dekker den ifølge Starlink bare rundt 112 kvadratmeter, mens Standard 4 X med Router 3 dekker omtrent 297 kvadratmeter. Den separate Router Mini i Mini X-settet når ifølge databladet opptil 120 kvadratmeter. Det som så langt er kjent om en etterfølger til Mini med innebygd batteri, har vi samlet i artikkelen om Starlink Mini 2 (på tysk).

Hva som følger med i settet

Ifølge Starlink inneholder et Starlink-sett antennen, strømforsyningen, kabelen, et feste og en wifi-ruter. Hjelpesenteret nevner unntak for settene Starlink Mini, Starlink Performance, Starlink Performance (GEN2) og Enterprise: De leveres uten separat wifi-ruter, og Mini har en innebygd wifi-modul. Annerledes er det med Mini X: I testsettet vårt lå også den separate Router Mini med egen strømadapter, slik at antennen kan stå ute og wifi-ruteren inne. Vil du dekke større arealer med Mini, kjøper du en ruter separat i Starlink-butikken.

Oppsett steg for steg

Første oppsett er et av punktene der Starlink faktisk er bedre enn tradisjonelle bredbåndsforbindelser: Det kommer ingen tekniker, det legges ingen ledning, og du trenger ingen avtale. Ifølge produsenten er prosessen unnagjort på noen få minutter, så sant monteringsstedet er riktig. I testen vår tok det første oppsettet rundt 17 minutter, og hvert senere oppsett gikk raskere.

Strømforbruk og kostnad per år

Et punkt som mangler i mange sammenligninger: Starlink bruker klart mer strøm enn en DSL- eller fiberruter. En vanlig hjemmeruter ligger på noen få til et par titalls watt; Starlink-terminalen varmer i tillegg seg selv opp når det er kaldt og driver en aktiv antenne. Starlink oppgir følgende gjennomsnittsverdier for de ulike modellene, alle regnet som inngangseffekt på vekselstrømsiden for hele systemet med terminal, ruter, strømforsyning og kabel.

Slik har vi regnet: Utgangspunktet er 8 760 driftstimer i året, altså reell døgndrift, og en energipris på 0,37 euro per kilowattime. Det er gjennomsnittlig strømpris for husholdninger på nye kundeavtaler i Tyskland, der vi testet, slik bransjeforeningen BDEW oppgir den i strømprisanalysen fra august 2026. Formelen er effekt i watt delt på 1 000, ganget med 8 760 og med din egen strømpris. Med det norske gjennomsnittet på 2,23 kr per kWh (Eurostat, første halvår 2026, før strømstøtte) blir tabellens 175 til 1 314 kWh til rundt 390 til 2 930 kr i året. Med din egen avtale setter du ganske enkelt inn din egen kilowattimepris i kroner: Ved et lavere nivå synker kostnaden tilsvarende, ved et høyere stiger den.

Spennet er betydelig, og det avhenger ifølge produsenten av temperatur, plassering og bruk. Om vinteren ligger forbruket i øvre del av spennet, fordi snøsmeltefunksjonen trekker strøm. I praksis er også hvileplanen i Starlink-appen relevant: Setter du terminalen i hvilemodus om natten, synker forbruket i disse timene til de nevnte 15 til 45 wattene. Med åtte hviletimer per døgn sparer en Standard 4 X dermed grovt regnet 60 til 86 euro i året ved tysk strømpris. I testbruken vår, med noen timer per økt, viste appen 18 watt for Mini X i oppstartsfasen; ved sporadisk bruk betyr forbruket lite, men ved døgndrift blir det merkbart.

Regn, snø, storm og tordenvær

Den åpenbare bekymringen med satellittinternett er: Hva skjer i dårlig vær? Starlink gir konkrete opplysninger om dette. Terminalene er laget for utendørs bruk fra minus 30 til pluss 50 grader celsius, mens ruter og strømforsyning bare er beregnet for innendørs bruk fra null til pluss 30 grader. For de nyeste generasjonene oppgir selskapet i tillegg at de tåler vind på over 160 kilometer i timen.

Vår egen erfaring stemmer med dette. I lett regn merket vi ofte ingen forskjell under bruk. Under en kraftigere byge hakket forbindelsen derimot kort. Uten kontinuerlig logging kan vi ikke si sikkert om været alene var årsaken; noen nøyaktig feilrate har vi ikke registrert. Hva snø og frost betyr for antennen og strømregningen, viser vi i guiden Starlink om vinteren (på tysk).

For selve monteringen er særlig to ting viktige. For det første gjelder de relevante nasjonale reglene og standardene for arbeid på tak og for lynvern; Starlinks veiledning erstatter verken en fagmessig elektroinstallasjon eller en vurdering fra en fagperson. For det andre anbefaler Starlink uttrykkelig å koble utstyret fra strømnettet og trekke ut Starlink-kabelen ved tordenvær eller lengre fravær, for å unngå skader fra overspenning.

Strømming, videosamtaler og gaming i hverdagen

For vurderingen i hverdagen er topphastigheten mindre avgjørende enn hvilke tjenester som fungerer pålitelig. Her bygger vi på erfaringene fra rundt seks uker med Mini X – med to mobiltelefoner, en bærbar PC og av og til en TV på wifien.

Dette sitter igjen etter seks uker: For en fast arbeidsplass ville vi lagt særlig vekt på tre ting – en antenneplass med varig fri sikt, ryddig kabelføring og god wifi ved skrivebordet. Da bærer Starlink en vanlig arbeidsdag; viktige opplastinger bør helst ikke skje mens du er i en videosamtale.

Der Starlink kommer til kort

En ærlig test må også nevne det som taler imot Starlink. Det er tekniske begrensninger som ikke lar seg optimalisere bort.

• Ingen garantert båndbredde. Starlink oppgir uttrykkelig maksimale hastigheter uten garanti. Når cellen er overbelastet, synker hastigheten for alle brukere i den cellen.
• Svingninger og korte utfall. Hastighetstester startet kort etter hverandre kan gi merkbart ulike resultater, og i spill merkes enkelte forsinkelser mer enn den gjennomsnittlige pingen. Ved større driftsforstyrrelser hjelper ikke engang den beste plasseringen – hvordan du oppdager dem, forklarer vi i guiden Sjekk om Starlink har driftsforstyrrelser i dag (på tysk).
• Kapasitetsgrenser per region. Er en celle full, kan Starlink midlertidig slutte å tilby nye Bolig-abonnementer der eller kreve et engangstillegg på grunn av høy etterspørsel.
• Ingen portvideresending. Starlinks wifi-ruter støtter ifølge produsenten verken portvideresending eller egne brannmurregler, verken for IPv4 eller IPv6.
• Ingen offentlig IPv4 som standard. Innkommende trafikk er ikke mulig med standardoppsettet for CGNAT. Offentlige IPv4-adresser tilbyr Starlink bare på Local Priority- og Global Priority-abonnementer.
• Sperrede porter. Utgående er blant annet TCP-port 25 for SMTP og TCP-port 445 for SMB sperret. Vil du drive din egen e-postserver, går ikke det over Starlink uten omveier.
• Strømforbruk. Klart høyere enn for en vanlig bredbåndsforbindelse, slik årsberegningen lenger opp viser.
• Fri sikt er et absolutt krav. I tett bebyggelse, på en skogstomt eller i en trang dal finnes det rett og slett ikke alltid et brukbart monteringssted.

Hvem Starlink lønner seg for

Det avgjørende spørsmålet er ikke om Starlink er bra, men om det er det beste tilgjengelige alternativet på din adresse. Denne vurderingen er vår redaksjonelle konklusjon basert på dataene ovenfor.

Vanlige spørsmål om Starlink i hverdagen

Les mer: alle Starlink-guidene fra Drohnen.de

Fra det første spørsmålet – «Er det verdt det?» – til ferdig montering: Her finner du alle Starlink-guidene fra Drohnen.de, sortert etter tema.

Grunnleggende og erfaringer

Kostnader og abonnementer

Utstyr og montering

Spesielle bruksområder

Tilgjengelighet og land

Vervelenke, åpenhet og ansvarsfraskrivelse

Kilder